Stentor

Studentsamfunn med respekt for seg selv har en større produksjon av egenkomponerte sanger. For å samle disse sangene, utgis gjerne en egen sangbok, og Ås-studentenes sangbok har det velklingende navnet “Stentor”. Fra førsteutgaven som utkom i 1937 kan man lese at

“Med hensyn til navn på boken var vi lenge i tvil om hvad “barnet” skulle hete. Efter endel diskusjon kom vi til at navnet “Stentor” burde symbolisere utøvelsen av sangen i Samfundet. I Homers “Illiaden” forekommer nemlig dette navnet på en kjempe med 50 manns røst”.

Fra de tidligste Stentor-tider, uten musikkanlegg tilgjengelig, og frem til 1980-tallet, var det i stor grad opp til studentene selv å skape musikalsk stemning på Samfunnet. Stentor var så sentralt i Ås-studentens hverdag at det var forventet at samtlige eide minst ett eksemplar. Det var et eget verv, Stentorselger, som var ansett for å være så viktig at man hadde kampvotering på Samfunnets Generalforsamling. I 1958 ble da også Ole Bjerkes ufødte sønn foreslått som Stentorselger, for å understreke viktigheten av både vervet og bokens fremtid. Det var et rikt sangmiljø, og utvalget i Stentor strakk seg fra studentenes egne Ås-sanger på Ukerevyene, til visesanger og drikkesanger fra fjern og nær. Det var en tradisjon at en revy burde ha med en Bodega-vise, som skulle være bra nok til å få evig liv gjennom å bli trykt i Stentor. Studentene skrev sanger om de større og mindre ting som skjedde på Ås, de lot seg inspirere av Høyskolen, lokalbefolkningen, det annet kjønn osv. Stentors innhold viser at enhver anledning er en god anledning som kan inspirere til en Stentor-sang. Sangkoret Lærken ble stiftet i 1974, men før den tid var det stort sett sang for alle på Studentsamfunnet, eller ved «Det runde bord» i Bodegaen, hvor man var forsanger etter tur. Ved Det runde bord stod forsangeren i hullet i midten av bordet, med Stentor i sin hånd, og samtlige rundt bordet stemte i gamle som nye sanger, som best de kunne.

Generelt kan man si at den beste måten å holde sanger levende, er stadig å fremføre dem. Til UKA i Ås gjennom tidene har det blitt skrevet nye sanger, fortrinnsvis med egenkomponerte melodier. Tekstene til disse er jevnlig ført inn i Stentor, men bruk av egenkomponerte og samtidsmelodier kan gjøre at det i dag er vanskelig å relatere til de eldste Ås-sangene for nye studenter. Selv en god UKA-sang krever å holdes i hevd, ellers vil den bli en “død tekst” som kun finnes på papiret. I så måte har de ulike utgavene av Stentor kanskje manglet endel noter, som i dag blir viktig å ha for å kunne vite hvordan sangene faktisk var. Det kan virke som at datidens studenter kjente sangene så godt, at det for dem var uhørt at de noen gang skulle bli glemt. Man må kanskje i dag innse at flere av Ukesangene som står i de tidligste Stentor-utgavene nå er tapt for alltid, fordi det ikke lenger finnes gjenlevende som kjenner til sangene.

Den sterke sangtradisjonen med bruk av Stentor ved Det runde bord og til allsang forsvant utover 1970-og 80-tallet, mye relatert til den politiske vinden som feide over Høyskolen. Tradisjonen med allsang til Stentor ved det runde bord er ikke lenger like fremtredende, om ikke totalt fraværende.

 

Det kan likevel virke som om større begivenheter på Studentsamfunnet vekker sanggleden til live hos Ås-studenten. Kor-dacapo i 1999 ga Stentor-salget en oppsving, det samme gjorde Jubileumsrevyen som ble satt opp i 2009. Innholdet i Stentor har også variert en del gjennom tidene, fra å ha et svært «Ås-orientert» innhold i 1960- og ’66-utgaven, til å bære mer preg av samtids- og utenlandske sanger i 81-utgaven «Nye Stentor». Stentor’ 91 gikk i så måte mer tilbake til røttene igjen, og relanserte mange av de gamle Ås-traverne. Stentors mange utgaver har også vært spekket med tegninger, i hovedsak produsert av studentene selv. 1937-utgavens illustrasjoner ble laget av Jo Lunde, Sveinung Skjolds illustrasjoner har holdt seg fra 3.utgave (1960) og frem til dagens 2014-versjon. Andre bidragsytere har bl.a. vært Berit Hartveit, Inger Hilde, Hanne Sundbø og Ingrid Ytre-Arne til ’81-utgaven, og Simen G. og Torfinn Kringlebotn til ’91-utgaven

Hver Stentor har gjennom historien hatt sin Stentor-komite, hvor sangbokens innhold har blitt nøye gjennomgått, og utvalgte sanger blitt bestemt. Det vil alltid være uenigheter rundt hvilke sanger som bør innlemmes i Studentsamfunnets sangbok, og hvilke som bør utgå fra den forrige utgaven. Noen av gjengangerne er «Ola Tveiten», «Studentens Kall», og «Gaudeamus Igitur». Til anledninger som Urpremieren, og til noen av UKENE , ble det trykket opp et lite sanghefte («mini-Stentor» ) med 15-20 sanger. I dette sangheftet var det først og fremst noen faste bordsanger, men også et utvalg av sanger fra foreningsrevyene. Siste reviderte versjon av Stentor kommer ut til Studentsamfunnets 150-årsjubileum i 2014, med håp om at studentene på ny skal få opp øynene for allsang ut i de sene nattetimer, i Bodegaen så vel som på nachspiel.

 

Nasjonalsangen

Ås-studentenes nasjonalsang. Opprinnelig fra revyen «På tå hev» i 1924.

«Jeg og n’ Thorvald»
Jeg og n’Thorvald og Johannes
vi skal vandre gjennom perleporten vi.
For det skal jeg og n’Thorvald og Johannes
vi skal vandre gjennom perleporten vi.

Også vandrer vi frem,
– over der – over der –
hvor alle mann har en halvflaske hver,
Ja, over der,
ja, over der, over der,
over der, over der,
hvor halvflasker vokser på trær.


Back to Top ↑

  • Siste



    NLU NU         Tuntreet Tuntreet Tuntreet Tuntreet



    Fans



Back to Top ↑